Norsk bokmål (Norway)English (United Kingdom)

Forfedre.com

Renates slektsnettsted


Del dette!

Kort innføring i databasebruk PDF Skriv ut E-post
Skrevet av Administrator   
lørdag 04. oktober 2008 02:18

Kort innføring i databasebruk

Hau, hau, og vælkømmin te gards! Jeg synes selvfølgelig at logikken i databasen min er helt tydelig, men kanhende virker det ikke slik for en førstegangsbesøkende? Herunder følger noen fakta det kan være greit å ha innabords før en begir seg ut i databasens jungel!

Individer og familier

Alle personene og familiene har et eget nummer, generert ut fra når de ble lagt til. En persons nummer-ID består av en I+ et tall (f.eks. i387, som er Johan Nilsen), så når jeg refererer til en person i en artikkel e.l., vil individnummeret stå i parentes, og hvis du klikker på parentesen, vil personens databaseside åpnes i et nytt vindu.

Familier har også egne nummer, og disse består av F+ et tall. En familie utgjøres av en eller to foreldre og deres felles barn, slik at en kvinne som har hatt to ektemenn, vil være tilknyttet to familier. Det som kan være litt forvirrende, er at en «stefamilie» vil komme opp som det kryptiske familie til <biologisk forelder> til <steforelders navn>. Jeg skal prøve å få endret dette til litt mer begripelig norsk (med er jo en fin preposisjon, så hvorfor ikke bruke den?) når jeg har lokalisert frasen som er så merkelig oversatt! Hvis jeg refererer til et ektepar eller flere søsken i en artikkel, vil jeg knytte dem til en familielenke istedenfor to individlenker, ettersom det viser helheten bedre.

Søking

Hvis du kjenner en persons ID, kan du bare plotte den inn i databasens søkefelt, også finner den frem til riktig person. Om du derimot vil finne en bestemt person ut fra navnet, bør du nok lese videre!

Personnavn

I en slektsforskningens utopi vil databaser ha hjerne og ører, og forstå at Marthe og Marte er ett og samme navn, men dette er jo dessverre langt fra sannheten, så å søke seg frem etter navn kan være en smertefull affære. Den siste tiden har jeg vært påpasselig med å legge inn alternative navn og stavemåter, men dette gjelder dessverre ikke overalt i databasen. Hvis jeg har lokalisert en person gjennom kirkebøkene, vil navneformen i databasen være den samme som ved dåpen, men skrivemåter endret seg og mange valgte å ta bort mellomnavn og slikt, og der jeg kun har brukt dåpen som en dobbeltsjekk av fakta, har jeg gjerne ignorert at den aktuelle personen het mer eller mindre på et senere tidspunkt.

Søker du etter Ingebrigt(sdatter), men finner intet, kan det lønne seg å bytte ut Ingebrigt med Embret , og se om noe skjer! Av og til kan det lønne seg å slenge på et gårdsnavn i tillegg til det for- eller etternavnet du er sikrest på.

Om du står helt fast, kan du ganske enkelt finne frem til personnavnlisten i menyen, be om utvidet liste for aktuell forbokstav, og kikke der!

Steds- og gårdsnavn

Hvis du går inn i listen over steder, kan du bla deg frem til hver enkelt gård jeg har registrert hendelser for. Mønsteret jeg har fulgt, er land, fylke, kommune, sted, gård, men jeg er (selvfølgelig) ikke konsekvent, og har f.eks. delt opp Aurskog og Høland (f.eks. Bjerklund>Høland>Aurskog-Høland>Akershus>Norge), og Børsa, Skaun og Børseskogn er et eneste stort rot. Problemet er ofte at jeg ikke vet hvor grensen mellom de ulike kommunene ligger eller lå, og derfor må støtte meg til kirkebøker, folketellinger eller wikipedia, alt ettersom hva jeg har for hånden. Gårdsnavn har jeg forsøkt å stave slik de forekommer for øyeblikket, enten som faktiske bruk eller som veier, sjøer, osv. Hvis jeg ikke finner en slik moderne skrivemåte, tyr jeg til den gamle. Enkelt og greit!

Fødselsår, dåp versus fødsel, osv.

I databasens yngre dager (da den bare var en bitteliten BK-fil), la jeg inn navnene som til syvende og sist skulle utgjøre min bestemors slektsbok, med den hensikt å lage en kronologisk anetavle (veldig dårlig idé). Derfor la jeg inn omtrentlige fødselsår der jeg manglet konkrete fakta, og glemte selvfølgelig å rette opp i dette da jeg var ferdig med slektsboka. Endel personer med lave ID-numre (til ca i200) kan derfor ha feilaktige fødselsår. Det er heldigvis ganske enkelt å sjekke hvorvidt det er en antagelse eller fakta: hvis personen er født før 1830, har barn født 20 etter seg, og en ektefelle som er jevngammel, er det 80% sjanse for at det er gjetning. Antagelser, utregninger gjort ut fra folketellinger, osv. som er gjort det siste året, skiller seg ut ved at jeg har merket tallene som usikre, enten ved å benytte meg av omtrent eller mellom. Sistnevnte er gjerne regnet ut med utgangspunkt i kjente fakta, såsom ektefelles fødselsår, ekteskapsinngåelse, første og siste barnefødsel, osv.

Hvis jeg bare sitter på data om dåpen, er denne ført inn, enten etter kirke eller kommune. Har jeg derimot fødselen, er dåpsinformasjonen gjerne å finne i kildeteksten istedenfor som en selvstendig hendelse.

Yrker

I den tidligere nevnte slektsforskerutopi ville jeg uten tvil ha hatt registrert bønder og husmenn for seg, og spesifisert dette som yrker. Ettersom tanken nødvendigvis har slått meg (ellers ville jeg jo ikke kunnet skrive dette!), er jeg altså igang med utbedringen, men se etter under dåpsinnførsler o.l. hvis du er i tvil - det står gjerne at den og den hørte til under Foss eller på Foss-eie. For å skape ytterligere forvirring, har jeg noen steder registrert husmannsplasser som underenheter av gårdene, mens de andre ganger står side om side.

Kilder

Det tok ganske lang tid før jeg begynte å prioritere kildehenvisninger, men per idag har jeg rundt 100 kilder i systemet. Jeg har vekslet mellom å skrive direkte av, føre opp innholdet skjematisk og å referere til person, nummer, osv. for enkelt lokalisering. Flere kildehenvisninger er på vei, og jeg forsøker å legge permanente sidelenker til f.eks. folketellinger og kirkebøker som en detalj for hver henvisning. Det har vist seg at dette av og til blir feil, slik at lenken leder til en annen bok enn det som var hensikten (min teori er at dette skyldes parallell leting i to kirkebøker), og dette oppdager jeg gjerne fire måneder senere, eller ikke i det hele tatt. Om så skulle være, går det alltids an å lokalisere den aktuelle kilden ved hjelp av kildenavn og sidetall, men jeg hadde selvfølgelig satt svært stor pris på om slike glipper blir rapportert til meg, slik at jeg kan rette dem opp!

Der jeg har benyttet meg av transkripsjoner og søkbare databaser, er det nevnt i kildeteksten.

Øvrig

Informasjon om levende slektninger (generelt begrenset til navn, fødselsår/-sted og familie) er sperret for innsyn. Hvis du er relativt nært beslektet med meg eller en av mine familiemedlemmer, kan du få innvilget innsyn hvis du søker om brukerkonto i databasen, og spesifiserer hvordan vi er i slekt.

Vil du ha et inntrykk av hvor jeg er i forhold til alle anene, kan du gjøre følgende:

Søk opp Bjarne Hartviksen. Han var min fars bror, og gir følgelig tilgang til den halvparten av anetreet mitt. Deretter søker du opp Knut Gulbrandsen, som var min morfars bror, og får tilgang til en fjerdedel til. Så søker du opp Ragna Abrahamsen og Harald Olaussen (familien), som var min mormors foreldre. Da har du anetreet mitt i bruddstykker:-)

og forresten...

Når du entrer databasen, forsvinner nettstedet du for øyeblikket du befinner deg på, ut i løse luften. For å komme tilbake, kan fu trykke på "hovedsiden" i logoen øverst til venstre i databasen, så er du tilbake ved start!

LAST_UPDATED2