Anedatabase

ALF er nevnt i lensregnskapet 1560-61 da han betalte en sau for slottsarbeid. Han var også kjent fra lagmann Nils Stubs opptegnelsesbøker fra Oslo lagting. Alf førte en rekke prosesser for lagtinget i 1576-79, bl.a. om Mellom-Østmo. Denne garden hadde tilhørt Alfs farfar. Lars Løberg har vist at Alf trolig døde tidlig på året i 1579, for i fortsettelsen av saken om Østmo (Stub skriver Husmo) samme år er det sønnen Arne Alfsen som fører den (NST XXVIII s. 390f). Alf var kanskje f ca 1510.
Barn: Arne, se neste, Berger, bruker av Kongsgarden i Grue i 1576, møtte det året som farens fullmektig på lagtinget i Oslo.

Av ei sak som var oppe i Oslo lagting i 1576, ser vi at leilendingen på Kongsgarden den gang hette Børge og var sønn til Alv Arneberg i Hof. Børge hadde ei dotter Karine, som var gift til Kveset, og det var ikke umulig at Gunnar Kongsgaard, som vi kjenner som lensmann i Grue (og Hof) i 1590-åra, var sønnen hans Børge. Vi hugser at Gunnar var med biskop Jens Nilssøn på turen hans gjennom Grue, og at han var utsending fra Grue og Hof til hyllinga av Christian IV i 1591. Omkring 1600 flytta han over elva til Kongsheug, og er da kjent som lensmann Gunnar Kongshaug. Mannen på Kongsgarden etter Gunnar hette Erik, og han følgte også etter ham som lensmann. Kanskje var Erik sønnen hans. Som Gunnar var han en vørd mann i bygda. Omfram Kongsgarden brukte han 1/2 hud i Lauta, som også var krongods.
Omkring 1635 ble så Erik avløyst av en mann som hette Hungjer som oppsitter på Kongsgarden. Kona hans Hette Torgunn Gunnarsdtr, og var trulig dotter til Gunnar Kongsgaard.