Det slo meg ganske nylig at det er skrekkelig lenge siden jeg skrev noe slektsrelatert - studier og jobb tar mye tid, og ulempen med å ha mange interesser, er jo at ikke alle kan ha førsteprioritet samtidig. Nå har jeg imidlertid noe på hjertet, så da er det bare å stålsette seg for Renates hurtigguide til slektsforskning på svensk!

La meg først understreke at jeg ikke er noen kløpper på svensk slektsforskning. Jeg synes det er grusomt at man må betale med ekte penger for å få tilgang til kirkebøkene der borte, og selv om ArkivDigitals tjenester er relativt enkle i bruk, gjør det litt vondt - noe av det beste med denne hobbyen er jo tross alt at den er gratis og tilgjengelig for alle! Når jeg legger til lenker i kildehenvisningene mine, synes jeg det er fint at andre kan se kildene mine slik jeg ser dem, og kanskje oppdage noe jeg har oversett, eller ihvertfall ha tilgang til det samme materialet som meg. Med svenske kilder er alle avhengige av å ha et løpende abonnement på den samme tjenesten som jeg bruker, og det blir dermed et naturlig hinder.

Men nok om det! Jeg har nettopp fått hjelp til å finne ut hvor i all verden en av mine aner, Simon Johannessen (i91), kom fra, og det viser seg at han var svensk. Espen Tjernshaugen fant ham til slutt i en ekstrarettsprotokoll (diskusjonen ligger her), hvor det ble opplyst om alder og fødested, så jeg visste dermed at jeg så etter en Simon født i 1781 i Holmedal, et kirkesogn jeg visste lå i Årjäng i Värmland (jeg har ikke sære kirkesognkunnskaper, men en annen ane var innom dette sognet på sin vei til Norge, så jeg hadde hørt om det før). Ad fontes, skrek jeg for meg selv, og aktiverte mitt kossstelige månedsabonnement hos ArkivDigital. Systemet deres er relativt intuitivt, og inneholder, foruten de samme kategoriene som norske kirkebøker, i tillegg noen finfine greier som kalles obefintlighetsprotokoller som lister opp folk som har sunket i jorden for så å komme til syne igjen (normalt måtte man få attest fra presten før man flyttet fra sognet, men om man bare strøk sin kos, kunne han bli registrert her), samt husforhörslängder som inneholdt komplette oversikter over hvem som bodde på hvilke gårder i et gitt tidsrom, når de var født, og ofte når de flyttet. Dessverre er hverken disse kategoriene eller de mer hjemlige allstedsnærværende - mange steder mangler både den ene og den andre kilden, og i motsetning til de norske kirkebøkene, er det ingen detaljerte sideregistre når man først har en kilde.

Så da begynte jeg å bla i Holmdals fødselsregistre, og fant ingenting. Deretter gikk jeg over til husforhörslängden for samme periode på leting etter en Johan(nes) med en sønn kalt Simon. Nada! Og det er her jeg kom på noe som var litt kjekt, og som jeg tenkte jeg skulle dele med dere! Jeg vet ikke om dette er et særårjängsk fenomen, men jeg hadde erfaring med at folk derfra hoppet fra sogn til sogn, f.eks. mellom Sillerud og Silbodal, så da gikk jeg inn på Svenska kyrkans forsamlingssøk og fant en oversikt over kirker/kirkesogn i Årjäng. Deretter søkte jeg opp stedsnavnene i Google Earth, og markerte hvert av dem på kartet. Dermed visste jeg hvor Holmdal lå, og hvor det var sannsynlig at Simon var født, dersom foreldrene hans ikke fikk ham døpt i Holmdal kirke likevel. Jeg kunne snart konkludere med at Holmedal lå omtrent midt mellom Västra Fågelvik og Karlanda, og litt lengre unna Silbodal, mens både Sillerud, Trankil og Blomskog lå relativt langt unna. Følgelig var det mer naturlig å lete i de tre første, og neimen fant jeg ikke min Simon i Västra Fågelvik! Jeg kontrollerte selvfølgelig at det ikke var noen kandidater i nabosognene i perioden 1778-1783 (takk og lov for at hverken Simon eller Johan(nes) var vanlige navn i dette området!), og kunne dermed slå fast at jeg etter all sannsynlighet hadde funnet min Simon!

 

Mitt poeng: bruk kart og Svenska kyrkan når du går deg bort i de svenske skogene, og ikke kan se målet for bare kjöttbullar!